Utleverte de allierte alle sovjetiske overløpere etter andre verdenskrig? Under krigen på østfronten rekrutterte Nazi-Tyskland både russere og frivillige fra flere sovjetiske minoriteter til å kjempe mot Den røde armé. Stalin forlangte på Jalta-konferansen i februar 1945 å få alle forrædere utlevert. Avtalen førte til at titusener ble overlevert til en usikker skjebne da krigen var slutt.

En enkelt enhet gikk imidlertid fri. Nazistenes kamporganisasjon Waffen-SS hadde i 1943 skapt en divisjon av etniske ukrainere fra Øst-Galicja. Provinsen var polsk frem til 1939, men ble innlemmet i Sovjetunionen da Hitler og Stalin delte Polen mellom seg. De frivillige i 14. Waffen SS-divisjonen overga seg i mai 1945 til britene i Nord-Italia. Ukrainerne hadde flaks og ble tatt til fange av et polsk korps på alliert side, og polakkene begynte straks en lobbyvirksomhet for å redde sine tidligere landsmenn fra Stalins klør. Pave Pius 12. blandet seg også, fordi de ukrainske soldatene i følge kirken var «gode katolikker og overbeviste anti-kommunister». Britene bøyde seg av for presset, og divisjonens mannskap fikk i 1947 asyl i Canada og Storbritannia. Etter krigen har divisjonen blitt beskyldt for å ha deltatt i krigsforbrytelser – blant annet i Polen, uten at noen er dømt. I 2007 bodde 1450 av de gamle SS-folkene ennå i Storbritannia.

Nylig offentliggjorte amerikanske dokumenter avslører at Vest-Tyskland i 1960-årene hadde planer om å kjøpe Øst-Tyskland av Sovjetunionen. Ifølge det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel orienterte en vesttysk toppembetsmann i 1963 den amerikanske ambassadøren i Bonn om ideen.

Dokumentene viser at den daværende vesttyske kansleren, Ludwig Erhard, var klar til å låne Sovjetunionen 2,5 milliarder dollar årlig i minst ti år. Summen tilsvarte en fjerdedel av Vest-Tysklands årlige bruttonasjonalprodukt. Erhard regnet ikke med å få pengene tilbake. Men som motytelse skulle sovjetlederen Nikita Khrusjtsjov gradvis trekke de sovjetiske styrkene ut av Øst-Tyskland, som deretter skulle bli selvstendig. Når tiden var moden, ville Øst- og Vest-Tyskland kunne gjenforenes.

Årsaken til kanslerens forslag var at Sovjet i 1963 kjempet med et massivt underskudd i statsfinansene. De økonomiske problemene skyldtes blant annet at staten var nødt til å kjøpe enorme mengder korn av Vesten for å kunne brødfø befolkningen. Amerikanerne var ikke begeistret for Erhards plan. De var i mot at fienden i den kalde krigen skulle motta penger fra vestblokken. I 1965 ga Ludwig Erhard derfor opp ideen.